Bakgrunnen for forbudet
Mye av reklamen på norske TV-skjermer i dag omhandler pengespill. Dette er det ofte utenlandske spillselskap som står bak. I et steg mot å senke innflytelsen som utenlandske spillselskap har i det norske markedet, så har den norske regjeringen nå gått inn for er forslag som skal forsøke å forby denne formen for reklamering. Forslaget om lovforbudet skal nå legges inn for høring, slik at Norges regjering kan bestemme hvorvidt markedsføringen skal eller i det hele tatt kan begrenses.
I Norge, som i flere andre land, er det kun aktører med spillisens i det respektive landet som i utgangspunktet får lov til å reklamere for sine pengespill. Altså er det i Norge kun Norsk Tipping, Norsk Rikstoto og noen få private lotterier som har loven bak seg hva gjelder å markedsføre pengespill på for eksempel TV. Det er derfor Kulturdepartementet nå mener at de utenlandske spillselskapene er nødt til å slutte med markedsføring på TV-skjermen en gang for alle.
Nærmere bestemt er det Venstre-leder og nåværende kulturminister, Trine Skei Grande, som har satt ned foten for de utenlandske spillselskapenes markedsføring. Det er altså hun som sender inn forslaget om forbud av TV-reklamer for utenlandske pengespill til høring. Bak høringen fremmes statistikker som at personer som ser på TV to timer daglig vil eksponeres for 24 pengespillreklamer ukentlig i snitt. Merk at forslaget altså skal slå ned på selve reklamene, og ikke TV-kanalene i seg selv.
Dessuten er det ikke bare TV-reklamene forslaget fra Trine Skei Grande ønsker å slå ned på. I tillegg til å forsøke å stanse markedsføring av pengespill fra utlandet over TV-skjermen, så sikter nemlig forslaget på å gi advarsler til norske spillere som besøker utenlandske casinoer. Her foreslås det en varslingsordning. Denne varslingsordningen går ut på at spillerne vil bli direkte advart om at de utfører en lovstridig handling ved å spille ved casinoet. Dette er et resultat av den mye omtalte DNS-blokkeringen (som først ble unøyaktig omtalt i media som en IP-blokkering).
Enerettsmodell med hensyn til sårbare spillere
Forbudet mot TV-reklamer som inkluderer pengespill fra utlandet handler ikke bare om å beskytte Norsk Tipping og de andre aktørene som har lisens for pengespill i Norge. Ifølge lovforslaget som nå skal inn til høring, bunner dette forbudet først og fremst i en enerettsmodell. Denne modellen er egnet for å beskytte det Venstre peker på som ”sårbare spillere”.
De seneste tallene fra befolkningsundersøkelsen i 2015 fant at det den gang var 122.000 som befant seg innenfor det undersøkelsen kategoriserte som enten risiko- eller problemspillere. I korte trekk vil det si individer som ikke nødvendigvis klarer å styre spillingen slik de ønsker. Fremmerne av forslaget om forbud av TV-reklamer for pengespill fra utlandet hevder at dette vil være gode nyheter for akkurat denne gruppen.
Et forslag i strid med EUs TV-direktiv
Tidlige motstandere av forslaget som nå er lagt ut for høring vedrørende TV-reklamer fra utenlandske spilleselskaper mener at det strider med EUs TV-direktiv. Bakgrunnen for at TV-kanalene hittil har hatt muligheten til å sende reklamene fra utenlandske spillselskap er at TV-kanalene har sendt disse fra utlandet. I følge direktivet til EU er det nemlig lovlig å sende disse typer reklamer, så sant det er lov i det landet som de sendes fra. Derfor er det i følge direktivet uvesentlig om TV-reklamene strider med reglene i det landet de sendes til.
Norge er som medlemsland av EØS pliktig til å følge visse direktiver fra EU som en del av nettopp EØS avtalen. EUs TV-direktiv er et av disse direktivene, og det er gjennom dette direktivet at reklamene altså har levd så lenge. Kulturminister Trine Skei Grande hevder derimot at hennes forslag tar forbehold for nylige revideringer rundt EUs TV-direktiv. Her mener hun å ha funnet grunnlag for at Norge kan endre sine forpliktelser til å la TV-reklamer fra utenlandske spilleselskaper rulle over skjermene til nordmenn.
TV-kanalene som lever av reklamene
Selv om forslaget ikke hevder å ville stanse hverken programmer eller TV-kanaler der reklamene sendes, så kan dette fort ende opp med å bli et resultat av forbudet. Store kommersielle aktører slik som Nordic Entertainment Group og Discovery Networks Norway, vil for eksempel slite stort dersom forslaget skulle slå igjennom. Faktisk utgjør reklameinntekter øremerket spillselskap fra utlandet hele 500-600 millioner kroner årlig.
Totalt har kulturdepartementet regnet ut at de utenlandske spillselskapene har et budsjett for TV-reklamer som er tre ganger så stort som det norske spillselskaper bruker. Altså vil noen av Norges største medieselskaper, som eier kanaler slik som TV3, Viasat 4 og Eurosport for eksempel, lide store tap ved et eventuell gjennomslag for forslaget. I verste fall kan disse kanalene og deres programmer bli fjernet fra norske TV-skjermer.
Anbefalt lesing: Les debattinnlegget til Espen Skoland, kommunikasjonsdirektør i Discovery
Ett av mange forslag mot utenlandske spillselskap
Det er altså, selv om kulturminister Trine Skei Grande presiserer at forslaget ikke vil ramme TV-kanalene, et indirekte resultat som kan true disse. Dessuten er det uklart om lovforslaget fra Kulturministeren faktisk vil klare å finne handlingsrom innad i det nylig reviderte EU-direktivet. Uansett fortsetter den norske regjeringen angrepene mot de utenlandske spillselskapene.
Forbudet mot TV-reklamer for utenlandske spilleselskaper er egentlig historisk sett bare ett av mange forslaget som går imot disse selskapene opp gjennom årene. Det er uvisst om dette forslaget faktisk vil slå gjennom, eller om det overhodet vil ha noen effekt på spillselskapene sin drift. Norske spillere ser ikke ut til å endre sine spillevaner stort når slike forslag kommer på banen, men kanskje er de nødt til å endre sine TV-vaner.