Når vi snakker om monopol i casinobransjen, tenker de fleste automatisk på statlige aktører som Norsk Tipping i Norge eller tidligere Veikkaus i Finland.
Dette er selskaper som gjennom lovverk har enerett på å tilby visse typer pengespill til befolkningen, og som ofte begrunnes med et ønske om å beskytte sårbare spillere. Men i skyggen av denne offentlige debatten vokser det frem en langt mer subtil form for markedsdominans – én som skjer på det private markedet, og som sjelden får like mye oppmerksomhet.
En tydelig oppkjøpstrend
De siste årene har vi sett en tydelig trend, nemlig at store spillselskaper kjøper opp mindre merkevarer og samler dem under én paraply.
Det betyr at mange av de nettcasinoene som ved første øyekast ser ut som separate aktører, i realiteten er eid av samme selskap.
For spilleren kan det virke som man har et hav av valgmuligheter, men bak kulissene er mye av driften sentralisert. Teknologien, betalingsløsningene, bonusstrukturene og kundeservicen er ofte identisk – og i noen tilfeller opererer de ulike merkevarene til og med på samme lisens.
Få aktører bak mange casinoer
Dette skaper en interessant dynamikk. På den ene siden virker det som at konkurransen er stor. Det lanseres stadig nye nettcasinoer med spennende navn, ny grafikk og kreative velkomsttilbud.
Men på den andre siden er det mange av disse som styres av de samme konsernene. Selskaper som Kindred Group, Betsson Group, Gaming Innovation Group (GiG), Rabidi NV, White Hat Gaming og Entain.
Disse konsernene opererer med det som kalles en multi-brand-strategi, der målet er å dekke flest mulig nisjer og kundegrupper – men uten å spre ansvaret over mange ulike eiere.
Det er lett å forstå hvorfor dette er lønnsomt for selskapene. Ved å gjenbruke teknologi og administrasjon, og samtidig segmentere markedet etter spillerprofiler, kan de tilby flere merkevarer med minimal ekstra kostnad. Det gir dem en stor fordel i kampen om spillerne – og gjør det samtidig vanskeligere for små og uavhengige aktører å hevde seg.
Hva betyr dette for spillerne?
For spilleren kan denne utviklingen bety at man i praksis blir en del av et økosystem, selv om man tror man beveger seg mellom ulike selskaper.
Man registrerer seg kanskje hos et nytt casino, fristet av en attraktiv velkomstbonus, bare for å oppdage at man allerede er kunde – fordi det nye casinoet er eid av samme selskap som et man brukte tidligere. Ofte fører dette til at man ikke kvalifiserer for bonuser eller kampanjer, til tross for at nettsiden er ny for brukeren.
Det er også verdt å stille spørsmål ved hvordan denne konsentrasjonen av eierskap påvirker tilbudet. Når færre selskaper kontrollerer større deler av markedet, kan det føre til mindre innovasjon og dårligere vilkår for spillerne.
Dersom én aktør velger å øke omsetningskravene på bonuser eller fjerne en populær betalingsmetode, kan det få ringvirkninger langt utover ett enkelt casino – fordi mange av konkurrentene egentlig er søsterselskaper.
Parallellen til tech-bransjen
Det hele minner om utviklingen vi har sett i tech-bransjen, der selskaper som Meta og Google har kjøpt seg inn i så mange ledd av verdikjeden at de i praksis kontrollerer hele brukerreisen – fra plattform til innhold og annonsering.
Også i casinobransjen ser vi nå konturene av et lignende landskap, der én aktør kan eie både plattformen, affiliate-nettverket og betalingsløsningene.
Så hva betyr dette i praksis?
Det betyr at det vi opplever som konkurranse, i mange tilfeller er en illusjon. Det betyr at markedet gradvis blir mer homogenisert, og at de mest synlige casinoene ofte er de samme – bare med nye farger og nye logoer. Det betyr også at vi bør være mer bevisste på hvem som faktisk står bak de produktene vi bruker.
Kanskje er det ikke et formelt monopol, men resultatet kan likevel ligne: en håndfull selskaper som i praksis kontrollerer nesten alt.